[Intro ]
C F C G  C F G  G 



[Verso 1]

    C                     F       C 
Sjå der går dein snåle og ensomme karn, 
                            G 
va vanskelig alt fra han va barn. 
    C                    F         C 
Han kain aldri godta den verden vi har, 
                      G           C 
æ så ganske tidlig ka vei det der bar. 



[Verso 2]

C                          F       C 
Foreldran hans stakkar, va ofte fortvilt 
                        G 
men guten gikk roindt å smilt. 
     C                        F           C 
Hans far prøvd å stak ut hans liv mang en gang, 
                         G          C 
men han gikk og rusla og sang på en sang. 


 

[Refrão]
        F                     C 
Kain du tænk dæ tanken, kjære vænn? 
                                          G 
At du vandre ditt liv for dæ sjøl- å finn fræm! 
        F                      C 
Hain e fri som fankern, kjære vænn. 
                                 G         C 
Vil itj gå som en stut igjennom livet for dæm. 


 
[Verso 3]

      C                 F         C 
Det vanka my kjæft både heim å på skol'n, 
                           G 
for alt det han tænkt- det gjorn! 
     C                      F        C 
Vart kasta på gangen, vart sparka og slått, 
                              G              C 
men vi hørt i det fjerne kvar gang han hadd gått. 




[Refrão]

        F                     C 
Kain du tænk dæ tanken, kjære vænn? 
                                          G 
At du vandre ditt liv for dæ sjøl- å finn fræm! 
        F                      C 
Hain e fri som fankern, kjære vænn. 
                                 G         C 
Vil itj gå som en stut igjennom livet for dæm. 


| C F C G | C F G | G 



[Verso 4]
 
    C                  F       C 
Han møtt militæret med hån og forakt, 
                   G 
lært aldri å gå i takt. 
     C                 F           C 
Han hånflire værre te det som bli sagt, 
                        G           C 
og eie itj respekt for folk som har makt. 



[Refrão]


        F                     C 
Kain du tænk dæ tanken, kjære vænn? 
                                          G 
At du vandre ditt liv for dæ sjøl- å finn fræm! 
        F                      C 
Hain e fri som fankern, kjære vænn. 
                                 G         C 
Vil itj gå som en stut igjennom livet for dæm.