G                           Am 
Da høsten var som klarest - en september ettermiddag 
                                          G 
strødde skjebnen ut små gnister på Vålerenga. 
                        Am 
Bud gikk ut over byen - til kvinne og til mann 
                                G       D 
om at kjerka opp i parken sto i brann. 


        Em             D           Em            Hm 
Det var mange som tok veien - som følte de måtte dra 
        C               G               D                 
opp til småhus og stille gater - mellom Galgeberg og Etterstad. 
C        D       G         C         D     G 
Flammene dansa i kvelden - lyste mot åsen bak 
   C     D   Em             Am               G           Am               G    D 
da Vålerenga kjerke - fikk himmel`n sjøl til tak - fikk himmel`n sjøl til tak. 



G                             Am 
Så mange minner - og tanker - lever i en menneskekropp 
                                     G 
knytter oss til steder der vi vokste opp. 
                            Am 
Kjærlighet til ei gate - til et hus og til en gård 
                               G       D 
der vi brukte våre aller beste år. 


   Em                   D        Em                Hm 
Og mange som stod der i parken - var døpt i kjerka en gang 
        C               G      D                
og hadde spasert over gulvet - mens bryllupsklokka klang. 
C        D       G         C         D     G 
Flammene dansa i kvelden - lyste mot åsen bak 
   C     D   Em             Am               G           Am               G    D 
da Vålerenga kjerke - fikk himmel`n sjøl til tak - fikk himmel`n sjøl til tak. 



G                          Am 
I parken - stod det menn - som hadde spelt fotball siden dem var små 
                                        G 
og siden ble helter for Klanen på Store Stå. 
                               Am 
Der sto unge, menn og kvinner - som hadde flytta inn i seinere år 
                                     G       D 
for å gi nytt liv til en del av byen vår. 


   Em             D        Em                       Hm 
Og orgelet spilte aleine - jeg sverger på at det er sant 
   C            G        D                 
og kjerkeklokka ringte - da taket til slutt forsvant. 
C        D       G         C         D     G 
Naken, grå og øde - som en skygge mot åsen bak 
   C     D   Em             Am               G           Am               G    D 
da Vålerenga kjerke - fikk himmel`n sjøl til tak - fikk himmel`n sjøl til tak.